En mengde gleder

Det har vært og er fremdeles en hektisk tid. Det er mye som står på tapetetbåde i behandling og utenfor sykehusets fire vegger. Jeg fikk forrige helg en endelig beskjed om at jeg kunne ta over leien av leiligheten jeg og mamma bor i nå. Hun skal nemlig flytte til kjæresten sin, og selv ønsker jeg å bo alene så dette er midt i blinken. Jeg har levert flere innleveringsoppgaver i samfunnsfag den siste uken og fått gode tilbakemeldinger. I dag hadde jeg muntlig prøveeksamen i samfunnsfag og jeg fikk en 5'er, som også blir mi standpunktkarakter. Jeg er kjempefornøyd! I skrivende stund sitter jeg på toget til Otta, ser frem til en herlig helg med Tom og familien hans, finværet ønskes også at holder seg. Mandag startet jeg på medisiner. Mitt første møte med medisiner sett bort ifra vanlige smertestillende. Jeg har begynt på noe som skal hjelpe mot uro, stress, angst og tvangstanker og handlinger. Jeg håper at det kan være et sett med krykker jeg kan få godt brukt for vider samtidig som jeg går i behandling. Neste uke har jeg samarbeidsmøte, her skal fastlegen min, psykologen min og behandler, kontakter og fysioterapeut fra avdelinge delta. Jeg er veldig spent på hvordan det blir! Jeg skal komme tilbake med mer blogging, jeg har mye på lur! Først skal jeg nyte helgen, og starten på neste uke er viet til en siste innleveringsoppgave. Ønsker alle en god Pinse!

Jeg fanger meg selv

For omtrent en uke siden gikk det opp for meg hvorfor det måtte være slik. Jeg får stadig spørsmål om hvorfor jeg ikke bare ombestemmer meg, velger noe annet fremfor det jeg bestemmer meg for. Mange av gangene gjelder det bestemmelser som hverken er bra for psyken eller fysikken, men det gjelder også bestemmelser som går ut på de merkeligste ting. Det er bare sånn, og det må bare være sånn. Du vil sikkert si at det ikke trenger å være slik, og komme med det ene forslaget etter det andre for å hjelpe meg med å få bukt med dette. Jeg hadde helt sikkert tatt i mot ordene du hadde gitt meg og rådene jeg hadde fått, selv om jeg hadde sittet med en tanke om at det ikke ville ha hjulpet stort. Jeg tror jeg har funnet ut hvorfor det er slik for meg, og selv tror jeg det er der nøkkelen ligger. Jeg må bestemme meg for enkelte ting, til tross for at de er gode eller ikke for å slippe å ta stilling til det. Slippe å hele tiden stå i valgetskval uten å ane hva man skal velge. Bestemmer man seg for noe er besluttningen tatt og på ett vis er det ute av verden, så lenge man ikke ombestemmer seg vel og merke. Det er så mange tanker i hodet som svirvler rundt til en hver tid, og jeg makter ikke å holde alle tankene gående på samme tid, derfor må noen bli avsluttet. Fiks- ferdig. 

Jeg er innlagt for  behandling av spiseforstyrrelser og tvangslidelse. Noe av mine vansker knyttet til tvangslidelsen kommer til uttrykk som tankerigiditet, lite spontanitet i tenkningen og som vansker med å ombestemme meg eller endre de valgene jeg allerede har valg. En opplevelse av kontrolltap, når noe uforutsett har skjedd, trigger lett ett sterkt kontrollbehov, som igjen gjør at jeg tviholder på det jeg først har bestemt. Jeg fanger meg selv i mitt eget rigide tankemønster. Jeg ønsker overhode ikke å befinne meg her og jeg vet godt at det hele handler om å bryte mønstre. Desto mer følelser som er innblandet i valget jeg har tatt som jeg helst skulle ha brutt med for lengt, gjør det enda vanskeligere. 

Friluftsgruppa her på avdelingen passer meg egentlig midt i blinken. Gruppen har ulike turer ute i det fri annenhver onsdag. Det er alt i fra kanoturer, sykkelturer, gå-turer, fisking og mye mer. Jeg liker veldig godt å være ute og det er ikke noe jeg liker mer enn å kunne oppleve naturen sammen med andre som betyr noe for meg. Jeg er over middels glad i å være i aktivitet som gir meg glede. Jeg har kun vært med på gruppen to av åtte ganger, de gangene jeg har klart å ombestemme meg. Jeg hadde to kjempefine dager, men allikevel er det vanskelig å velge det neste gang. Jeg tror ikke det handler om at jeg ikke ønsker å unne meg gode opplevelser, men heller det at dette blir et av fallene i tenkningen. Jeg er så ambivalent i forkant at jeg ser det best å bare bestemme meg med en gang jeg får sjansen. Jeg hopper ikke i det, jeg vet i lang tid at jeg ikke kommer til å delta. 

Jeg styres av rigide tanker som leder meg bort fra meg selv, men jeg har ikke gitt opp. Jeg jobber med tvangstanken, om å ikke kunne ombestemme seg. For jeg kan vel det? 

Hipp Hipp HURRA!

17.mai-feiringen vår startet med frokost bestående av nystekte rundstykker, te og kaffe, iført pysj. En herlig start. Etter at vi var ferdige med å spise og dusje tok vi på oss finstasen, jeg og mamma i bunad og Tom i dress. Vi dro til byen for å se på barnetoget som gikk av stabelen klokken 10.00. Vi var veldig heldige med været, etter drøye fem minutter inn i toget sluttet det å regne og solen begynte å smått å titte frem. Vi var på kafe med ei venninne av mamma, før jeg og Tom møtte ei venninne av meg og kjæresten hennes. Det ble spist is og vi koset oss veldig! 

Vi så også på russetoget hvor flere venner av meg deltok, før vi vendte snuten til dalen hvor vi skulle spise middag hos foreldrene til kjæresten til mamma. Det var veldig god mat og vi spiste oss alle mette på både mat, kaker og jordbær og is. Det var en veldig flott dag. Jeg så masse kjente fjes, og hilste og snakket med mange jeg ikke har sett på lenge, det er jo alltid koselig! 

Jeg og Tom møtte også Elisabeth og kjæresten hennes på kvelden da det var tid for fyrverkeri. Det var en god og veldig fin avslutting på en perfekt feiring av 17.mai. 

Stand for IKS

I dag var tiden kommet for å stå på stand for IKS. Vi var fire stykker som ønsket å bidra med å sette interessegruppa i lyset. Vi rigget opp med bord på CC Gjøvik i dag klokken 12.00 og delte ut visittkort og annen infomateriell til interesserte, samt informasjon om åpen kveld i Oppland lokallag. Det skal nemlig arrangeres en åpen kveld for alle som har eller har hatt en spiseforstyrrelse på frivillighetssentralen i Gjøvik, den 19. juni klokken 18.00 - 21.00. Her blir det anledning til å treffe og snakke med andre i samme situasjon i en hyggelig setting. Ta gjerne med håndarbeid, spill eller andre hobbyting.

Vi stod på stand til klokken var ca 15.00, og det var veldig mye folk på senteret i dette tidsrommet. Jeg tror det er mange som så oss i dag, og målet med dagen var å gjøre oss synlige, men også spørre om noen kjenner noen som sliter med spiseforstyrrelse eller om de gjør det selv. Det er kanskje vanskelig å komme bort til en stand hvis man kjenner seg berørt av tematikken på en eller annen form, men jeg tror at hvis noen kjente seg igjen at de hadde ett øye på oss allikevel.

Jeg synes det har vært en veldig givende lørdag, det er jo ikke noe jeg ønsker mer enn å kunne bidra i positiv retning til å hjelpe andre i lignende situasjon.

Barnlig glede

Glede beruser. Knut Hamsun.

Helgen min har vært perfekt (hvis vi ser bort ifra  maten i forhold til kostlisten min her ved avdelingen)! På fredagen kom Tom og mamma for å hente meg på Reinsvoll. Jeg viste frem rommet mitt, og alle mine skjønne små skapninger som egentlig trives best under sengen. Fredagskvelden var vi på kino og så filmen The Avengers i 3D. Det var en kjempebra film hvor mange kjente superhelter var samlet på samme sted, deriblant Hulken og Captain America. Det var også kjempebra effekter! Anbefaler alle å ta en tur på kino i nærmeste fremtid for å få med seg bestselgeren som gikk forbi både Harry Potter og Titanic i premiere-helgen. 

Lørdagen sov vi lenge etter at jeg hadde vært sjåfør for mamma og hennes venninner da de skulle på byen. Jeg og Tom spiste en god frokost før vi satte kursen mot tennishallen for å spille tennis. Etter en vellykket økt, med god progresjon fra start til slutt (skal ikke så mye  til for min del), trenger vel ikke å nevne at jeg tapte så det sang? var det en tur til Snertingdalen som stod på tapetet. Det skulle være dugnad og mat hos gamlenaboen vår. Det var en veldig koselig ettermiddag, og best av så jeg katten vår Sinni som bor igjen hos mammas tidligere samboer. Vi var også innom Vidar, kjæresten til mamma før vi dro hjem og så på Gullruten. Nok en god dag!

Søndagen var en ren avslappingsdag, veldig godt å kunne legge inn slike dager innimellom. Ettermiddagen for Tom sin del var viet foran skjermen med fotballkamp, uten at jeg skal si noe mer om det. Jeg fikk ryddet i klesskapet, og jeg fikk så god plass at det jeg nesten er nødt til å ta meg en tur på shopping for å fylle opp. Sett bort ifra at jeg per i dag har mesteparten av klærne mine i avdelingen. Skal nok klare å fylle opp hyllene når jeg vender snuten hjem. Mamma, Vidar, jeg og Tom møtte foreldrene hans på Cafe Chaplin i byen i det de skulle hente han. Det var veldig koselig å se dem igjen, rart med det når det går en stund imellom.

Takk til dere som har bidratt til at jeg har fått en helg med gode opplevelser! 

Lommebok av melkekartong

Kreativiteten settes stadig på nye prøvelser, denne gangen var det å lage lommebøker av melkekartonger som stod for tur.

Jeg har laget 6 lommebøker av melkekartonger allerede, og jeg har virkelig fått sansen for det! Selv synes jeg de blir veldig fine og ikke minst spesielle, dette er jo ikke noe alle har i vesken sin. Det som er så flott er at alle kan klare å lage slike; små og store! Jeg skal komme ut med en beskrivelse av hvordan du går frem for å lage disse i nærmeste fremtid.

Q: Hva synes du?

Sommerens store fotoglede

Vi befinner oss helt i begynnelsen av mai måned. Solen er steker på skyfri himmel og temperaturen er der etter. En smak av sommer befinner seg rett rundt hjørnet.

Blomster er noe jeg virkelig forbinder med sommer. Jeg elsker å fotografere dem ha de rundt meg. Fine blomster sprer en god atmosfære. Jeg liker synet og ikke minst den gode duften de fleste bærer med seg.

Hva er mer avslappende og befriende enn å beundre hvor vakre blomstrene egentlig er. Hva er mer flott å se på enn en nyplukket bukett av ville blomster, plukket med kjærlighet og sjarm?

Gir blomstrene kjærlighet og omsorg, og de være med i alle sommermånedene og spre glede til  liten og stor. Og, ikke minst en stor grunn til å ta frem kamera og finne fotogleden.

Spontanitet er alltid gøy

Helgen har rast avgårde i en heidundrende fart, og nå har tirsdagen kommet allerede. Jeg har hatt en fin, innholdsrik og produktiv helg.  Tom kom til meg på fredag og like etter at baggen var plassert inne i leiligheten, var vi på tur ut igjen for å spille squarsh i tennishallen som ligger like i nærheten av her jeg bor. Det var en veldig bra økt, og jeg skal si deg at vi ble både røde og svette begge to. Det var morsomt og utfordrende på samme tid, dette og tennis er noe det skal bli mye mer av, vi skal nemlig bli gode! Vi kom hjem til hjemmelaget mat
 og koste oss på fredagskvelden foran tv-skjermen.

På lørdag morgen våknet vi opp til et strålende vær og det var naturlig at frokosten og kaffekoppen ble tatt med ut i solen. Det var godt og varmt og det vedvarte hele dagen. Vi gikk strandpromenaden bortover til byen for å kjøpe kaffe, på formiddagen. Det var en veldig koselig tur med mye snakking, latter og kafekos. Jeg skal si deg vi var støle etter gårsdagens trening, nesten så jeg begynner å lure om folk så det på meg når jeg gikk. Etter bytur klippet jeg og Tom en hekk for hun som eier huset jeg og mamma leier hos. Det så ut til å være uendelig med arbeid, men vi ble veldig fornøyd med det ferdige resultatet.

Det var varmt og vi ble ikke mindre varme av å klippe hekk i solsteken, så hva var vel mer passende enn et bad i Mjøsa? Det var ikke tvil. Vi duret inn, fant badetøy og tok det på oss i all hast,  før vi fór ned til vannkanten. Jeg skal love deg at jeg ikke lyver når jeg sier at det var ISKALDT. Jeg tror det var mellom 3-5 grader i vannet. Løsningen var å dukke fort under for å så løpe inn igjen og rett i dusjen, men det ble ikke tilfelle. Det var ganske kaldt i vannet, men vi ble varme igjen med en gang ved å pakke oss inn i håndkle når solen varmet så mye som den gjorde. Det var ett perfekt tidspunkt for å være spontan og ta et aldri så lite bad før 1.mai. På kvelden kom Vidar også, og vi spiste pitabrød med kylling alle sammen!

Søndagen var det ren avslapning, noe vi trengte det begge to. Vi kjørte litt rundt i byen for å se om det var noe liv, satte oss ned ved båthavnen og endte opp på sofaen med serien Dexter snurrende på tven. Og ja, jeg har fått helt dilla på den serien.

Det var en veldig fin helg!