Ett år eldre enn i fjor ved disse tider

Over 1 måned siden sist innlegg er vel litt i det tregeste laget? Jeg har hatt mye på hjertet og ønske om å dele, men det har ikke blitt slik allikevel. Det er ikke alltid alt blir som man hadde tenkt, heller ikke for meg.

Først til bursdagen min. Fredag 5. april kunne jeg våkne opp til strålende sol og et faktum av at jeg var blitt et år eldre, nå 21 år gammel. Det høres vel ut som en klisjé hvis jeg så mye som nevner at tiden har flydd avgårde. Det føltes fint å ha bursdag sett bort i fra at jeg synes det er trist og tenke på at jeg i enda et år har levd i en strevsom hverdag med dominerende spiseforstyrrelse. Men sett på en annen side har tiden som har gått gitt  mer selvinnsikt og livserfaring som jeg ikke ville vært for uten. Bursdag er fint, og ikke minst er det svært hyggelig, nærmest  overveldende med så mange gratulasjoner og hilsninger fra fjern og nær.

Jeg feiret på lørdagen med familie hos mamma og Vidar. Et koselig bursdagsselskap med koldtbord bestående av så mye mat at vi sikkert kunne bedt med hele bygda med på feiringen. En av rettene var en kyllingpai som mamma hadde laget, den var sinnssyk god! Vi spiste Hurra-for-deg marsipankake med vin kaffe. Og, det ble ingen bursdag uten gaver denne gangen heller, jeg fikk utrolig mye fint! The north face bag i størrelse L, Becksøndergaard skjerf med stjerner, kaketine med fat, Glassbolle fra Rosendal, Glassbolle fra Gjøvik glassverk, hjemmestrikket mariuslue, strikkebok, kokeboken til Wenche Andersen på God morgen Norge, blomst, penger, serviettholder, gavekort, kakegafler og et skjerf til :-) Ja, jeg fikk veldig mye fint for å si det slik!

 

Instagram photos

 
 
 
 
   
 

Avisartikkel - psykiatri kutt

I oktober var jeg i avisen angående nedskjæringene psykiatrien i Norge står ovenfor. (Les artikkel oktober) Her i Oppland er det mye som skjer og det som ligger meg nærmest er at avdelingen 1C på Reisvoll, som behandler alvorlige spiseforstyrrelser skal flyttes. Jeg har selv fått uvurderlig hjelp ved avdelingen gjennom to innleggelser. Missforstå meg rett, det er ikke det at jeg ikke bryr meg om noe annet som justeres og ned-skjæres i psykiatrien, fordi det gjør jeg virkelig og jeg synes det hele er en stor tragedie. Vi snakker ikke lenger om pasienter og kvalitet, det som burde være det viktigste av alt er byttet ut med tall og regnskap. Dessverre.

I begynnelsen av januar var jeg nok en gang i lokalavisen, Oppland Arbeiderblad. Det er en oppfølging til den forrige artikkelen. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger på denne artikkelen, både fra fagmiljøet og folk jeg kjenner, det settes veldig stor pris på!

New look

Ofte er det ikke så mye som skal til før man blir fornøyd. Jeg har lenge villet endret utseende på bloggen og har prøvd meg litt frem. Nå ser den slik ut, og det er nok slik du vil komme til å se den fremover! Jeg er fornøyd med et mer drømmende utseende!

Q. Hva synes du? 

Dagbehandling ved Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser

Det har vært stille på denne fronten, men det betyr ikke nødvendigvis at det ikke har skjedd noe i livet mitt. Det har skjedd mye, så mye at jeg verken har funnet tid eller krefter til å skrive. Jeg er igang med dagbehandlingen på RASP (Regional avdeling for spiseforstyrrelser) på Ullevål. Har nå fullført min andre uke. Personlig føler jeg at jeg har fått en litt dårlig start på behandlingen på grunn av at jeg var ganske dårlig før jeg kom til behandlingen. Helgen før jeg skulle starte opp ble jeg innlagt på medisinsk avdeling, igjen, dehydrering var grunnen. Nå tar jeg det steg for steg med tanke på re-ernæringsprosessen i samråd med gode hjelpere. Jeg føler meg trygg og ivaretatt, og det er godt å ta med seg videre i jobbingen!

Jeg vil tro at jeg ikke var alene med å grue meg før jeg skulle inn i denne behandlingen  man er jo naturligvis spent på hva som møter en, hvordan de andre pasientene er og hvordan vi sammen klarer å utarbeide et miljø, vil det være godt eller ikke? Hvordan er de som jobber der, min kontakt og de andre? Vil tilbudet som består av måltider og oppfølging rundt dette, ulike grupper bestående av ernæringslære, kognitiv terapi og mindfulness, samt individualterapi og andre faste rammer hjelpe meg på rett vei, på vei til målet mitt som selvfølgelig er å bli FRISK?

Jeg er oppriktig glad for at jeg dro og jeg skal gjøre alt jeg kan for at jeg skal komme meg på rett vei. Jeg føler at miljøet ved dag-avdelingen er et styrkede, her er det stor takhøyde og gode muligheter for å gjøre endringer.

Jeg er så heldig å ha fått overnatting på pasienthotellet da jeg har noe reisevei. Så mandag til torsdag er jeg i Oslo. Før jeg dro var jeg kun ved tanken noe bekymret for hva jeg skulle bruke kveldene til, men det ser ikke ut til å bli noe problem. Jeg har mer enn nok å gjøre og jeg trives veldig godt med det å være i Oslo.

Fuerteventura, Corralejo i bilder

... Jeg henger litt på etterskudd og selv om det er tre uker siden jeg kom hjem fra syden har jeg enda ikke fått delt noen bilder med dere. Men, så vidt jeg vet så er vinteren her fremdeles, og det er vel til en hver tid passende å dele noen fristende bilder av sol og sommer?

Hva passer vel bedre å begynne hele fremvisningen med et herlig bilde av stranden? Det frister vel ikke noe særlig kan jeg tenke meg...

Det var litt av reisen i bilder! Kort fortalt så hadde vi det veldig bra :-)

Prosjekt bord fullført

Jeg har lenge tenkt jeg skulle gjøre noe med spisestuebordet mitt. Bordet som vi fikk av ei vi leide av for en god stund siden var alt annet enn pent. Bordet var malt hvitt, noe som i seg selv var pent, men når man ikke gjør noe forarbeid og maler oppå lakk og det som er så holder det seg ikke pent lenge. På Søndagen da jeg drev å vasket og ryddet litt i leiligheten min fikk jeg det for meg at jeg skulle prøve å skrape av malingen, som flere steder var gått av. 

Det som begynte med en liten flekk av-skrapet maling satte igang hele prosessen. Bordet viste seg å være brunt under og jeg ble veldig glad!

Malingen skulle vise seg å gå veldig lett av, og motivasjonen fortsatte. Det eneste negative er at det er litt av ett søl av å drive med dette inne. Støvsugeren ble flittig brukt kan jeg si, det samme med rengjøring i etterkant.

... Så kom jeg til det punktet at alt ikke var like festlig lenger. Det viste seg at resten av malingen var veldig

vanskelig å få av og det laget mer riper og hakk enn ønskelig. Hva skulle jeg gjøre, jeg kunne ikke bare legge på en stor duk og tenke som så at da var det ferdig,  -jeg hadde aldri slappet av med det. Så neste dag handlet jeg inn pussepapir av ulik kvalitet, samt beis og lakk. Jeg pusset for harde livet og beiset etterpå. Jeg beiset to strøk og lakkerte et. Skulle nok hatt et til strøk med lakk, men da var kosten for stiv. Jeg er ingen malemester. Så det ble ett i denne omgang! 

Det ferdige resultatet! Jeg er kjempefornøyd :-) 

 

Hva synes du? :-) 

Sol og bad på Fuurteventura

Nå bærer det snart avgårde til varmere strøk, i år som i fjor setter vi kursen til Fuerteventura. Vi skal på et annet sted på øya, og ut i fra hva mamma og Vidar forteller (de har vært der før) er det helt nydelig der. Turen er en bursdagsgave fra mamma og Vidar til foreldrene hans. Da turen ble bestilt bestemte jeg at jeg ikke skulle være med denne gangen, men så ubesluttsom som jeg er ombestemte jeg meg, overraskende nok. Jeg fikk et veldig rimelig flybillett tur-retur med Norwegian som kun går en halv time etter deres. Jeg kontaktet også hotellet og fikk en overnatting på leiligheten til mamma og Vidar til en skrekkelig billig penge, så da kunne jeg ikke annet enn å bestemme meg for å bli med. Og, jeg angrer overhode ikke!

Stranden viser seg å være flere mil og med en med kritthvit sand. På Corralejo vi skal er det også flust av  vannaktiviteter noe som passer meg midt i blinken! Kjenner at bildene av stedet gjør at jeg gleder meg mer og mer.  Jeg ser frem til en ferie med avkobling fra hverdagen. Jeg tror vi kommer til å få det kjempefint her!



Ser det ikke fristende ut å kaste seg uti?

Bilder på r-a-m-s

   
 
 
 
 
  

Julen

Jeg gledet meg til julen som var, og det viste seg å skulle bli en fin jul med litt av alt ♥

Takk til alle som bidro til å gjøre julen min så fin!

Det er nå du har påvirkningskraft

Det forrige året har passert forbi, og det nye har så vidt rukket å ta sin plass. Det kan være mye man skulle ønske at man gjorde annerledes i året som har godt, men fortiden får vi ikke endret. Det vi kan endre er synet på den, akseptere og godta den. Dagen i dag er den dagen vi kan handle, det er nå vi skal være tilstede og forme dagene og månedene i det nye året. Det er nå vi har påvirkningskraft. Vi kan drømme om fremtiden og se tilbake på fortiden, men det er kun i dag vi kan realisere.

Jeg ønsker dere alt godt for året vi er inne i.

Kutt i psykiatrien ble et faktum

Det er ikke lenger kvalitet som settes i første rekke, og det er heller ingen hemmelighet at økonomi har størst betydning. Etter min mening bør kvalitet bør gå foran kvantitet!

For en liten tid tilbake kontaktet jeg lokalavisen for å legge frem saken sett gjennom en tidligere pasients øyne, angående de drastiske kuttene i psykiatrien i Oppland. Avdelingen jeg har vært innlagt ved, 1C på Reinsvoll, var en av de avdelingene som stod i fare for å bli rammet av de drastiske økonomiske kuttene i Sykehuset Innlandet.

Det som senere skulle vise seg å bli et faktum var at avdelingen for alvorlige spiseforstyrrelser skulle flyttes i nye lokaler som egentlig skulle romme DPS sine døgnpasienter, men som per dags dato står tomme på grunn av økonomi. Lokalene som skulle utvide DPS sitt tilbud, med økt antall sengeplasser kostet rundt 75 millioner  kroner å bygge. Er det ikke da hårreisende at lokalene som ble bygget kun har vært delvis brukt siden februar 2010, og at det er økonomi som igjen setter kjepper i hjulene for å kunne utvide et tilbud til de som virkelig trenger det? Jeg kan neppe tro at behovet for døgnbasert hjelp har gått så drastisk ned de siste årene at det er økonomisk riktig å la lokaler stå tomme over så lange perioder. Jeg mener at det gjelder å se langsiktig, det kan da umulig komme overraskende på et stort budsjett  i at 2013 er divisjon psykisk helsevern pålagt å spare en viss sum penger? - Men det virker som at alle sitter på hver sin tue og ikke retter blikket opp. Det bygges opp flotte bygg, og flotte tilbud planlegges, men gjennomføringsplanene om hvordan tilbudene skal fungere i praksis blir borte i alt det estetiske.

Det at 1C, avdelingen for alvorlige spiseforstyrrelser på Reinsvoll flyttes til DPS sine nærmest ubrukte lokaler på Gjøvik har jeg svært mange meninger om. Siden kuttene i økonomien i mine øyne ikke burde komme overraskende på noen burde dette ha vært planlagt for flere år slik at man kunne ha drøftet det og sett hva som var best for pasientene, de ansatte og viktigst av alt, kvaliteten på behandlingen. Avdelingen er tilknyttet så mange velfungerende tilbud som gjør behandlingen helhetlig og en god plass å være på. Det burde i seg selv bety mer enn penger. Avdelingen er bygget opp igjennom en årrekke, også med veiledning av Finn Skårdrud, psykiater og forsker. Jeg vet at jeg ikke er alene med å mene at han er svært dyktig innenfor sitt fagfelt.

Hvorfor skal man om-justere ett tilbud som fungerer så godt som det gjør? Jeg mener ikke at det ikke er viktig å drøfte hvordan tilbudet fungerer jevnlig, det er jo slik man sikrer kvaliteten og ingenting er viktigere enn det. Men det å skulle gjøre store endringer som fører med seg masse usikkerhet, både blant de pasientene som er innlagt ved avdelingen og de ansatte, og ikke minst usikkerheten rundt hvordan tilbudet vil bli og hvordan det vil fungere, synes jeg svært lite om. Personlig tror jeg at det blir en tøff tid i møte for alle som er knyttet til avdelingen på ett slags vis.

De rutinene som er på avdelingen per i dag har vist seg å gi gode resultater for mange i form av at pasientene opplever større livsglede, livskvalitet og mindre symptomtrykk i forhold til sin spiseforstyrrelse, da spør jeg meg selv: Hvordan tørr de å "satse" på noe helt annet som de tror blir like bra? Etter min mening så skal man ikke tro at det blir like bra, man skal vite at det blir det, og det vet man ikke uten nøye planlegging samt en gjennomførelese på et grunnlag som avdelingen og de som er tilknyttet den ser på som det beste for kvaliteten på behandlingen. Penger skulle ikke ha vært et tema.

Før dette ble vedtatt var jeg også med i en arbeidsgruppe "Redd psykiatrien i Oppland" og jeg deltok på et folkemøte hvor alle hadde mulighet til å si sin mening rundt temaet. Slik jeg forstod så satt flere igjen med et spørsmålstegn rundt hvor bra disse omgjøringene og kuttene ville være? Det er jo en grunn til at tilbudene er oppe og går, og kort sagt er grunnen at det er behov.

Jeg følte at det skulle legges skjul på at dette i bunn og grunn dreide seg om økonomi, og for å dekke over det ordet var ordet tilgjengelighet sentralt. Så vidt jeg vet er Reinsvoll tilgjengelig nok, til tross for at det ligger utenfor selveste byen. Flere busstopp ligger i umiddelbar nærhet, det samme gjør bensinstasjon og butikk dersom det er kriteriene for hvordan men definerer tilgjengeligheten. Sett bort ifra det er naturen rett utenfor døren, det er volleyballbane, tennisbane, fotballbane, ballbinge, svømmebasseng, stall med flere hester og dyktige instruktører. På området finner du også gymsal og treningsrom med fysioterapeut og idretts-pedagoger- Du finner bibliotek, kantine, voksenopplæring, prest og ulike personer som kan hjelpe deg med blant annet nav og skolegang. Det som er nevnt nå er alt utenom selve behandlingsopplegget som inneholder alt fra individualterapi  gruppeterapi, friluftsgrupper og lignende. Alle disse tilbudene gjør at avdelingen i mine øyne har stor tilgjengelighet.

Grunnen for at jeg legger så stor vekt på akkurat dette er at jeg festet meg ved noe som ble sagt av Gunn Gotland Bakke på folkemøtet i Gjøvik. For å forsvare at det ikke var økonomi som kun drev hele prosessen med at avdelingen skulle flytte la hun vekt på tilgjengeligheten, viktigheten at denne pasientgruppen kom nærmere sykehuset. Jeg reagerte sterkt fordi jeg har selv vært igjennom en rekke prosesser i mitt sykdomsforløp, alt i fra legekontroll til tvangsinnleggelse som følger av alvorlige spiseforstyrrelser. Og, etter å ha vært i døgnbasert behandling flere steder, vet jeg at man er på ulike stadier når man er så syk at man har behov for hjelp på somatiskavdeling og når man kommer på en døgnavdeling. Hvis en pasient hadde vært så sykt ville trolig ikke avdelingen 1C vært det rette stedet for den enkelte der og da. Slik ser jeg ikke poenget med å komme nærmere selve sykehuset. Reinsvoll er også et sykehus, trolig psykiatrisk, men allikevel under Sykehuset Innlandet og med vakthavende lege som til en hver tid kan kontaktes hvis det skulle være nødvendig. Utover det ligger Gjøvik sykehus kun 15 minutter unna. Hvorvidt jeg vet er ikke de nye DPS lokalene tilknyttet en vakthavende lege som kan kontaktes når som helst på døgnet. Jeg har aldri opplevd meg utrygg på at jeg ikke kunne få den hjelpen jeg trengte hvis noe skulle oppstå imens jeg var der.

Man går en usikker tid i møte med tanke på kompetansen. Håper de håndplukker de ansatte og tar godt vare på de i tiden fremover, det er de sammen med miljøet og medpasientene som gjør behandlingen!